Bre undervisning i Jostedalen 16.09 - 20.09.2013

Knappe ei uka har gått før vi befinner oss på ny ferd og ut ifra et innestengt klasserom til et av de beste klasserommene. Nemlig utendørs, nærmere sakt Jostedalen og undervisning på bre. Dette er noe som er utrulig spennende, særlig siden jeg aldri har vært på eller gått på en bre før. Turen varte fra mandag til fredag der innholdet varierte litt dag for dag. Vi besøkte Nigardsbreen og Tuftebreen.

 
Men hva er egentlig en isbre? Noen plasser i landskapet kan snøen hoper seg opp år etter år. Dette fører til at den gamle/underste snøen vil bli trykket ned/sammen av den nye og dermed skifte karakter. Snøkrystallene blir bryt ned til grovkornet snø, videre blir den om til firn (kornet snø) for så til slutt bli presset sammen til kompakt breis.

Bilde viser hvordan snøkrystallet omdannes til breis. Bilde hentet fra Wikipedia.

Ved rette temperaturene og nedbørsmengde kan det fører til at vi får ganske store isbreer. I Norge er Jostedalsbreen den største med et areal på hele 486km2. På visse partier er Jostedalsbreen målt til mere enn 400 meter tykk. Dette fører til at den nederste isen på en isbre kan være ganske gammel. Men her til lands er det en del nedbør hvert år, som fører til at ismassene siger ned i dalene og smelter bort. Dette gjør at en ikke finner is som er mer enn 1000-2000 år gammel her.

Men vis vi ser på isbreen på Grønland eller i Antarktis er det lave temperaturene og lite snø. Det fører til at isen siger sakte utover. Tykkelsen kan variere opp imot 2-3km og ved bunnen kan vi finne veldig gammel breis (Over 250 000 år gammel på Grønland og over 420 000 år på Antarktis).

Platåbre

Det finnes en del forskjellige typer isbreer og i Norge har vi 3 typer.  Den første og største er platåbre og de fleste store norske breene, Jostedalsbreen, Svartisen, Folgefonni og Øksfjordjøkulen, er nettopp platåbreer. Platåbreer også kalt kåpebre, er isbre som dekker et flatt fjellområde/høyfjellsplatå.

Bilde av platåbreen Hardangerjøkulen. Bildet hentet fra Wikipedia.

  Dalbre

Ut ifra kåpebreen går det ut bretunger eller dalbreer til forskjellige kanter. Dalbreer er den andre typen vi har og et eksempel på detter er Nigardsbreen som vi var på. Betegnelsen på dalbre er at de begynner oppe i et fjellområde (der snøen samles opp) og så siger ned i dalene.

Nigardsbreen i Jostedalen er en dalbre.

Botnbre

Den siste typen er botnbre. Botnbre er små isbreer som en finner som oftest i små hesteskoformede groper rundt om i landskapet. Utformelsen skyldes at isbreen har gravd seg bakover og dannet en rund fordypning i fjellet.

Djevelbreen er en botnbre. Bilde tatt av Morten Helgesen

Kilder

http://snl.no/isbre

Trømborg, D. (2006). Geologi og landformer i Norge. Tønsberg: Landbruksforlaget.

Bilde av Hardangerjøkulen
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Hardangerj%C3%B8kulenFromH%C3%A5rteigen.jpg

Bilde av omdannelse av snøkrystall
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/87/Glacial_ice_formation_LMB.png

Bilde av Djevelbreen
http://fjelletibilder.no/pictures/3/2004072000700010.jpg