Tiden var inne for en ny storslått tur med klassen. Denne ganger bar
det avgårde på en 7 dagers fjelltur ikke langt unna Sogndal. Her skulle vi være
sammen med veilederne i 3 dager, der de hadde et opplegg som vi fulgte. Den
tredje dagen splittet klassen inn i mindre grupper på 4 (bestemt på forhånd).
Så etter å ha fått godkjent turplanene for de neste 4 dager, dro vi avgårde på
egent eventyr i det majestetiske landskapet. Fra egenferden skulle vi nevne 10
fenomen/objekter fra naturen som vi ønsket å ha med i bloggen. Dette er mine.
Bringebær
 | |
| Foto: Jonas Lillebø |
Rubus ideaeus som den heter på latin. En meget vanlig busk
som vokser i løvskog, kratt, veikanter og ved hogstfelt. Triver der bunnen er
næringsrik, spesielt der det er mye nitrat. Derav havner den under kategorien
nitrofile planter. Flerårig busk der bladene er trekoplete og hvitlodne
på undersiden. Har en beskjeden blomst med hvite, smale kronblad. Avhengig av
hvor du befinner deg, kommer selve bæra mot slutten av sommeren. Bringebær er
en av våres mest populære villbær. Inneholder vitaminer og garvestoffer, brukes
i syltetøy, saft og som tilsetning i likører. I Norge finner vi den opp til
1340 moh. (Hardangervidda), mens i Troms opp il 620 moh. Finnes i resten av
Europa og Vest-Asia.
Multe
Med en hvit stor blomst eller oransjegul, velsmakende bær.
Rubus chamaemorus er dens navn på latin, eller på Norsk molte/multe. Er
fylkesblomst til Finnmark og har betegnelsen fjellmyras og Nord-Norges egen
bærfrukt. Molte er noe som heter særbu, som vil si at den har hann- og
hunnblomster, men det er bare hunnblomsten som utvikler bær. Trives godt på
næringsfattige grunn, som for eksempel torvmyr, fuktig skog og lyngheier. Med
et høyt innhold av C- vitamin og en utsøkt smak, gjorde den til et populært
valg som næringsmiddel og til medisinsk bruk. Sjømenn brukte den mot skjørbuk.
Vanlig å finne i alle fjellstrøk opp til 1400 moh. i Europa. I Troms vokser den
opptil 1115 moh.Markjordbær
 |
Til å
være så liten at en trenger nærmere 2000 stykker av den for å få 1 kilo,
overgår den de vanlige/dyrkede jordbærene både på smak og aroma. Fragaria vesca
er dens navn og har vært et botemiddel mot fordøyelsessykdommer og som et
allment styrkemiddel. Inneholder blant annet C-vitamin og garvestoffer. For at
markjordbæren skal trives må den ha litt kalk i bakken. Vokser og liker seg i
enger, tørre bakker og andre steder der lyset strekker rikelig til. Den er en
flerårig urt som har trokoblet blader, med en blomst som består av fem hvite
kronblad. Bæra er røde og vokser fram utpå sommeren. Vanlig i lavlandet og opp
til skoggrensen og så langt nord som til Finnmark, mens høyets funn er på 1250
moh.
Tepperot
 |
En blomst brukt mye til folkemedisin og til å farge garn og
stoffer. Inneholder mye garvestoffer som virker sammentrekkende. Roten er brukt
mot løs mage, kolikk og fordøyelsesbesvær (rota inneholder det rødefargestoffet
som var brukt til farging). Skiller seg fra de andre murer ved at den har
fire kronblad, har en kraftig rødfarget rot og vokser ofte i tette tuer.
Stiller ikke spesielle krav til jordsmonn i sør, men lenger nord vi kommer blir
den gradvis mer næringskrevende. Liker seg i skog, eng, myr og hei. Forholdvis
vanlig i fjelltrakter til Midt-Troms, men lenger nord er den mest i lavlandet.
Kartlav
 |
| Måling av kartlav |
Rhizocarpon geographicum er gulgrønn lav med mørke
liner. Kan minne om grensene på et kart, derav navnet Kartlav. Liker seg på
sure bergarter som granitt, helt fra havnivå og opp til de høyeste
fjelltoppene. Fungere også som en tidsmåler i forhold til isbre, ved at den kan
fortelle hvor lenge det er siden området var dekket av breen. Dette kan du se
ved å legge merke til lavrosetten er ganske liten nær brekanten men øker i
diameter jo lenger unna du kommer fra breen. Ved å måle diameteren på kartlavet
kan en regne ut omtrentlig hvor lenge siden vekststedet var dekket av breen.
Fjorder
 |
| Her er et bilde av en fjord i Sogn og Fjordane. |
Norge er et kystland preget av store fjorder. Men hva er en
fjord og hva kommer den fra? Fjorder er forment over langt tid og er iseroderte
daler og dalsystemer som havet går inn. Derav finner vi de samme
karakteristiske trekkene som U-dalene. I forhold til hovedfjorden
kan det være bratte fjellsider, dalhyller som blir til fjordhyller, brei, flat
bunn og sidefjorder som munner hengende. Kan være svært dyp lengre inne i
fjorden mens ved munningen har den gjerne en terskel.
U-daler
 |
| Bilde av en U-dal som vi gikk i på turen vår. |
Sammen med fjorder er dalene
trolig de mest karakteristiske landformene i Norsk natur. I Norge er de
fleste dalene breie og åpne, med bratte sider og flat bunn. Dette gjør at det
ikke er vanskelig å se at tverrsnittet har U-form. Alt fra flate elvesletter
til sand og grus kan fordypningene være fylt med. Men det kan også være smale
og dype innsjøer. Formen til denne type dal er på grunn av at isbre har slipt
den til over en lang tidsperiode. Noen daler kan være V-formet, men da er det
gjerne ei elv som har gravd den ut.
Forvitring
 |
| Bilde viser store sprekker i berget som er skapt av frostforvitring. |
Jettegryte
I elvene kan det på grunn av ujevnheter oppstå strømvirvler.
Grus og stein kan så bli dradd inn i virvelen og begynner å bore seg ned ved at
de blir malt rundt og rundt. Ut av dette oppstår jettegryter som er sylinderformede
fordypninger i fast fjell. Alt ifra desimeter til mange meter i diameter
kan størrelsene variere på jettegrytene. På bildet ser vi to jettegryter som
skal ha blitt dannet under en isbre.Sigdbrudd
 |
| Foto: Jarle Lunde |
Sigdbrudd oppstår når breisen trykker en blokk eller løs sten ned på fjelloverflata med så stor kraft at et stykke av berget løsner. Disse merkene er halvmåneformede eller sigdformet groper som går på tvers av skuringsstripenes retning. På bildet ser vi et sigdbrudd.
Kilder:
Kristoffersen, T.. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.
Trømborg, D. (2006). Geologi og landformer i Norge. Tønsberg: Landbruksforlaget.
Hamre, H. B. (2011). Fjellet. Latvia: Capellen Damm.
Illustrasjoner:
Tepperot
http://www.rolv.no/images/fjellplanter/P/pote_ere4.jpg
Markjordbær
https://www.catosenteret.no/wp-content/uploads/2012/09/Markjordb%C3%A6r.jpg
Sigdbrudd
http://suldalfoto.zenfolio.com/img/s9/v90/p1691511727-3.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar