fredag 22. november 2013

Høyfjellsopphold 02.09. - 08.09.2013

Tiden var inne for en ny storslått tur med klassen. Denne ganger bar det avgårde på en 7 dagers fjelltur ikke langt unna Sogndal. Her skulle vi være sammen med veilederne i 3 dager, der de hadde et opplegg som vi fulgte. Den tredje dagen splittet klassen inn i mindre grupper på 4 (bestemt på forhånd). Så etter å ha fått godkjent turplanene for de neste 4 dager, dro vi avgårde på egent eventyr i det majestetiske landskapet. Fra egenferden skulle vi nevne 10 fenomen/objekter fra naturen som vi ønsket å ha med i bloggen. Dette er mine.




Bringebær



 Foto: Jonas Lillebø
Rubus ideaeus som den heter på latin. En meget vanlig busk som vokser i løvskog, kratt, veikanter og ved hogstfelt. Triver der bunnen er næringsrik, spesielt der det er mye nitrat. Derav havner den under kategorien nitrofile planter.  Flerårig busk der bladene er trekoplete og hvitlodne på undersiden. Har en beskjeden blomst med hvite, smale kronblad. Avhengig av hvor du befinner deg, kommer selve bæra mot slutten av sommeren. Bringebær er en av våres mest populære villbær. Inneholder vitaminer og garvestoffer, brukes i syltetøy, saft og som tilsetning i likører. I Norge finner vi den opp til 1340 moh. (Hardangervidda), mens i Troms opp il 620 moh. Finnes i resten av Europa og Vest-Asia.




Multe



Med en hvit stor blomst eller oransjegul, velsmakende bær. Rubus chamaemorus er dens navn på latin, eller på Norsk molte/multe. Er fylkesblomst til Finnmark og har betegnelsen fjellmyras og Nord-Norges egen bærfrukt. Molte er noe som heter særbu, som vil si at den har hann- og hunnblomster, men det er bare hunnblomsten som utvikler bær. Trives godt på næringsfattige grunn, som for eksempel torvmyr, fuktig skog og lyngheier. Med et høyt innhold av C- vitamin og en utsøkt smak, gjorde den til et populært valg som næringsmiddel og til medisinsk bruk. Sjømenn brukte den mot skjørbuk. Vanlig å finne i alle fjellstrøk opp til 1400 moh. i Europa. I Troms vokser den opptil 1115 moh.






Markjordbær


Til å være så liten at en trenger nærmere 2000 stykker av den for å få 1 kilo, overgår den de vanlige/dyrkede jordbærene både på smak og aroma. Fragaria vesca er dens navn og har vært et botemiddel mot fordøyelsessykdommer og som et allment styrkemiddel. Inneholder blant annet C-vitamin og garvestoffer. For at markjordbæren skal trives må den ha litt kalk i bakken. Vokser og liker seg i enger, tørre bakker og andre steder der lyset strekker rikelig til. Den er en flerårig urt som har trokoblet blader, med en blomst som består av fem hvite kronblad. Bæra er røde og vokser fram utpå sommeren. Vanlig i lavlandet og opp til skoggrensen og så langt nord som til Finnmark, mens høyets funn er på 1250 moh.


Tepperot 


En blomst brukt mye til folkemedisin og til å farge garn og stoffer. Inneholder mye garvestoffer som virker sammentrekkende. Roten er brukt mot løs mage, kolikk og fordøyelsesbesvær (rota inneholder det rødefargestoffet som var brukt til farging).  Skiller seg fra de andre murer ved at den har fire kronblad, har en kraftig rødfarget rot og vokser ofte i tette tuer. Stiller ikke spesielle krav til jordsmonn i sør, men lenger nord vi kommer blir den gradvis mer næringskrevende. Liker seg i skog, eng, myr og hei. Forholdvis vanlig i fjelltrakter til Midt-Troms, men lenger nord er den mest i lavlandet.

Kartlav



Måling av kartlav
Rhizocarpon geographicum er gulgrønn lav med mørke liner. Kan minne om grensene på et kart, derav navnet Kartlav. Liker seg på sure bergarter som granitt, helt fra havnivå og opp til de høyeste fjelltoppene. Fungere også som en tidsmåler i forhold til isbre, ved at den kan fortelle hvor lenge det er siden området var dekket av breen. Dette kan du se ved å legge merke til lavrosetten er ganske liten nær brekanten men øker i diameter jo lenger unna du kommer fra breen. Ved å måle diameteren på kartlavet kan en regne ut omtrentlig hvor lenge siden vekststedet var dekket av breen.








Fjorder

Her er et bilde av en  fjord i Sogn og Fjordane.
Norge er et kystland preget av store fjorder. Men hva er en fjord og hva kommer den fra? Fjorder er forment over langt tid og er iseroderte daler og dalsystemer som havet går inn. Derav finner vi de samme karakteristiske trekkene som U-dalene.  I forhold til hovedfjorden kan det være bratte fjellsider, dalhyller som blir til fjordhyller, brei, flat bunn og sidefjorder som munner hengende. Kan være svært dyp lengre inne i fjorden mens ved munningen har den gjerne en terskel.










U-daler

Bilde av en U-dal som vi gikk i på turen vår.

Sammen med fjorder er dalene trolig de mest karakteristiske landformene i Norsk natur.  I Norge er de fleste dalene breie og åpne, med bratte sider og flat bunn. Dette gjør at det ikke er vanskelig å se at tverrsnittet har U-form. Alt fra flate elvesletter til sand og grus kan fordypningene være fylt med. Men det kan også være smale og dype innsjøer. Formen til denne type dal er på grunn av at isbre har slipt den til over en lang tidsperiode. Noen daler kan være V-formet, men da er det gjerne ei elv som har gravd den ut.



Forvitring


Bilde viser store sprekker i berget som er skapt av frostforvitring.
Som bilde viser ser vi store sprekker i berget. Dette skyldes en forvitringsprosess som stadig tærer på bergoverflatene. Vi har mekanisk- og kjemisk forvitring. Bildet viser mekanisk forvitring som er fysisk forandring av berget. Her i det norske klimaet er frostforvitring den viktigste formen. Vann renner ned i sprekker og fryser. Vann utvider seg med 9 % når det fryser til is. Derav fungerer det som en kile og sprenger løst små korn eller store stykker av berget.






Jettegryte



I elvene kan det på grunn av ujevnheter oppstå strømvirvler. Grus og stein kan så bli dradd inn i virvelen og begynner å bore seg ned ved at de blir malt rundt og rundt. Ut av dette oppstår jettegryter som er sylinderformede fordypninger i fast fjell.  Alt ifra desimeter til mange meter i diameter kan størrelsene variere på jettegrytene. På bildet ser vi to jettegryter som skal ha blitt dannet under en isbre.











Sigdbrudd



Foto: Jarle Lunde

Sigdbrudd oppstår når breisen trykker en blokk eller løs sten ned på fjelloverflata med så stor kraft at et stykke av berget løsner. Disse merkene er halvmåneformede eller sigdformet groper som går på tvers av skuringsstripenes retning. På bildet ser vi et sigdbrudd.








Kilder:
Kristoffersen, T.. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Trømborg, D. (2006). Geologi og landformer i Norge. Tønsberg: Landbruksforlaget.
Hamre, H. B. (2011). Fjellet. Latvia: Capellen Damm.

Illustrasjoner:

Tepperot


http://www.rolv.no/images/fjellplanter/P/pote_ere4.jpg


Markjordbær

https://www.catosenteret.no/wp-content/uploads/2012/09/Markjordb%C3%A6r.jpg

Sigdbrudd
http://suldalfoto.zenfolio.com/img/s9/v90/p1691511727-3.jpg