torsdag 5. desember 2013

Veileder tur med B3 Friluftsliv. 09.10 - 11.10.2013




Etter å ha vært på en tur med unger i fra 4 til 7 klasse i 2 dager, skulle vi så på en egen tur sammen med B3 friluftsliv og noen studenter fra B1 idrett. Vi var tilsammen 7 studenter som skulle kose oss på en 3 dagers tur. Turen er organisert av B3 studentene og er for at de skal bedre lære hvordan en planlegger og utføre en tur med en annen gruppe. B1 studentene kan velge dette som tilvalgsfag og er med for turen sin del. Vi på B2 ble utfordret til å prøve oss litt på kartlesing og navigering og teste det vi har lært.

Bildet hentet fra Lines friluftslivblogg.

Får å kunne navigere seg gjennom et område/landskapet bør en har kart og kompass. Kart og kompass er en velkjent/ meget god og ikke minst viktig måte å orientere på. En blir aldri for god med det heller, så en bør alltid trene med bruk av kart og kompass. Lars Monsen skriver i sin bok
Kart, kompass og GPS "Det aller viktigste en villmarking må kunne mestre, er orientering «. 

 
Et kart er avbildning av jordoverflaten som er forminsket og generalisert.  Ved å forminske et område og putte det ned på et kart, blir forholdene mellom avstanden på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget ikke lik. Derfor blir avstanden avgitt som brøk og kalles målestokk. Så når målestokken er 1:100 000, vil det si at 1 cm på kartet er 100 000 cm i naturen, som igjen er 1 km.

Det deles inn i to typer kart, landkart og sjøkart. Ettersom hvilket formål og målestokk du er ute etter, deles kartene igjen inn i tekniske kart, økonomiske kart, topografiske kart og oversiktskart i ulike målestokker. Vi har tekniske- (1:5000-1:1000), økonomiske- (1:5000-1:10 000), topografiske- (1:50 000-1:250 00) og oversiktskart (1:250 000-1:1 000 000). Det kartet som en stort sett bruker til turer er det topografiske kartet. Norgesserien med 1:50 000 i målestokk er en ypperlig kartserie som dekker hele Norge.
Bildet hentet fra www.fsnielsen.com

Kompasset er et enormt viktig instrument brukt i samarbeid med kartet til å orientere seg. Som vist på bildet, har den en sirkulær/rund boks (kompasshus) med plast-/glasslokk, der en liten magnetnål kan dreie seg rundt om en vertikal akse. Ene siden av pilen peker alltid mot nord (med forbehold at den brukes riktig og ikke blir forstyrret av f.eks. mobiltlf.) og er alltid merket. Boksen har en inndelt sirkel som viser kompassretningene og en pil frampå for å vise marsjretningen. Boksen inneholder veske i form av olje/sprit eller bare luft.


På DNT sin nettside finner en oversikt over fjellvettreglene. Reglene er laget for å hjelpe, veilede og ikke minst gi rom for en trygg og opplevelsesrik tur for dem som ferdes i naturen. Til sammen er det 9 regler som du finner på hjemmesiden til DNT. Her har du regel nr. 6 som viser til bruk av kart og kompass.

6. Bruk kart og kompass

Ta alltid med kart og kompass på turen, og lær deg å bruke det. Bruk alltid de nyeste utgavene av kartene. Studerer du kartet før turen og tegner inn ruten du skal gå, har du lagt grunnlaget for en sikker gjennomføring av turen. Følg godt med på kartet også når det er klarvær og god sikt, så vet du til enhver tid hvor du er. Når været først tjukner til, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står. Les kartet fremover, og merk deg punkt som du kan kjenne igjen. Stol på kompasset. Bruk kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli tatt av vinden.



Kilder

Kart
http://snl.no/kart

Målestokk
http://snl.no/m%C3%A5lestokk%2Fkartografi

Kompass
http://snl.no/kompass

DNT
http://www.turistforeningen.no/fjellvettreglene/

Bilde kompass
http://www.fsnielsen.com/norske_fjell/images/mat/silva_kompass.gif

Bilde kart og kompass
http://friluftsline.blogspot.no/2010_10_01_archive.html

onsdag 4. desember 2013

Bre undervisning i Jostedalen 16.09 - 20.09.2013



Knappe ei uka har gått før vi befinner oss på ny ferd og ut ifra et innestengt klasserom til et av de beste klasserommene. Nemlig utendørs, nærmere sakt Jostedalen og undervisning på bre. Dette er noe som er utrulig spennende, særlig siden jeg aldri har vært på eller gått på en bre før. Turen varte fra mandag til fredag der innholdet varierte litt dag for dag. Vi besøkte Nigardsbreen og Tuftebreen.

 
Men hva er egentlig en isbre? Noen plasser i landskapet kan snøen hoper seg opp år etter år. Dette fører til at den gamle/underste snøen vil bli trykket ned/sammen av den nye og dermed skifte karakter. Snøkrystallene blir bryt ned til grovkornet snø, videre blir den om til firn (kornet snø) for så til slutt bli presset sammen til kompakt breis.

Bilde viser hvordan snøkrystallet omdannes til breis. Bilde hentet fra Wikipedia.




Ved rette temperaturene og nedbørsmengde kan det fører til at vi får ganske store isbreer. I Norge er Jostedalsbreen den største med et areal på hele 486km2. På visse partier er Jostedalsbreen målt til mere enn 400 meter tykk. Dette fører til at den nederste isen på en isbre kan være ganske gammel. Men her til lands er det en del nedbør hvert år, som fører til at ismassene siger ned i dalene og smelter bort. Dette gjør at en ikke finner is som er mer enn 1000-2000 år gammel her.


Men vis vi ser på isbreen på Grønland eller i Antarktis er det lave temperaturene og lite snø. Det fører til at isen siger sakte utover. Tykkelsen kan variere opp imot 2-3km og ved bunnen kan vi finne veldig gammel breis (Over 250 000 år gammel på Grønland og over 420 000 år på Antarktis).


Platåbre


Det finnes en del forskjellige typer isbreer og i Norge har vi 3 typer.  Den første og største er platåbre og de fleste store norske breene, Jostedalsbreen, Svartisen, Folgefonni og Øksfjordjøkulen, er nettopp platåbreer. Platåbreer også kalt kåpebre, er isbre som dekker et flatt fjellområde/høyfjellsplatå.
Bilde av platåbreen Hardangerjøkulen. Bildet hentet fra Wikipedia.

  Dalbre

Ut ifra kåpebreen går det ut bretunger eller dalbreer til forskjellige kanter. Dalbreer er den andre typen vi har og et eksempel på detter er Nigardsbreen som vi var på. Betegnelsen på dalbre er at de begynner oppe i et fjellområde (der snøen samles opp) og så siger ned i dalene.

Nigardsbreen i Jostedalen er en dalbre.

Botnbre

Den siste typen er botnbre. Botnbre er små isbreer som en finner som oftest i små hesteskoformede groper rundt om i landskapet. Utformelsen skyldes at isbreen har gravd seg bakover og dannet en rund fordypning i fjellet.
Djevelbreen er en botnbre. Bilde tatt av Morten Helgesen






Kilder

http://snl.no/isbre

Trømborg, D. (2006). Geologi og landformer i Norge. Tønsberg: Landbruksforlaget.

Bilde av Hardangerjøkulen
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Hardangerj%C3%B8kulenFromH%C3%A5rteigen.jpg

Bilde av omdannelse av snøkrystall
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/87/Glacial_ice_formation_LMB.png

Bilde av Djevelbreen
http://fjelletibilder.no/pictures/3/2004072000700010.jpg